Skjærhalden - kjært navn med mange skrivemåter

Skrivemåten til tettstedet Skjærhalden, Hvalers administrative sentrum, er blitt tilpasset og har fulgt utviklingen av det norske skriftspråket gjennom historien. På 1723 skrev man Schierhalen, senere Schierhalden, Skerhalden, Skjerhalden og i 1891 dukker formen Skjærhollen opp.

Skjærhollen: Altså oppstår skrivemåten Skjærhollen i 1891 og kan bl.a. ses i saksforberedelsen til byggingen av moloen på Vadbenken. Denne skrivemåten har vist seg å være svært levedyktig. Faktisk bruker Statistisk Sentralbyrå denne formen ennå i sine årlige utgivelser. Fotografen Anders Beer Wilse bruker denne skrivemåten på alle sine bilder som han tok i 1907.

Skjærhalden: På et bilde fra slutten av 1890-tallet kan man se skrivemåten Skjærhalden. Den samme skrivemåten brukes på de tidligste postkortene fra Skjærhalden. Eilert Harald Eilertsen startet landhandel på Skjærhalden 1890 og bygde enebolig med tilbygd forretning i 1894. I 1904 ble eiendommen fradelt Prestegården og fra den tiden fikk landhandler Eilertsen laget rundt 1900 et postkort som viser bilde av forretningen. Skjærhalden Hvaler står det på kortet, en skrivemåte som desidert er mest brukt helt fram til våre dager. Det er da også denne skrivemåten som er definert som den riktige.

Skjærhallen: Rundt 1920 utgir Carl Normann fra Hamar en del postkort der skrivemåten Skjærhallen er benyttet. Om Carl Normann er påvirket av rettskrivingsreformen fra 1917 vites ikke, men i reformen ble det bestemt at ord med stum d skulle erstattes med dobbeltkonsonant som f.eks gjør at mand blir til mann og fjeld til fjell.
I 1968 innførte Postverket et firesifret postnummer foran poststedets navn. Dette var et kodesystem for å lette sorteringen av post rundt om i landet. Av uforståelige grunner ble postkontoret på Skjærhalden døpt til "1680 Skjærhallen". (Mail til Posten Norge AS). Det har de etter norsk lov full rett til. ”1680 Skjærhallen” er egennavnet til Postverkets eget kontor og da kan de velge å kalle det hva de vil. Resultatet er da for eksempel ”Skjærhalden Rorbuer, 1680 Skjærhallen”. Eller hva om Skjærhalden får sin egen idrettshall. Nå har vi Hvalerhallen.
Hvorfor heter ikke Postverkets hovedkontor i Halden for Hallen?

Skjerhalden, Skjerhollen, Skjæerhalden:
På slutten av 1970-tallet kunne man se navnet skrevet Skjerhollen. Denne skriveformen er svært sjelden og er nesten å regne som en skrivefeil. Feil er det i hvert fall når Vegvesenet på et skilt i krysset mellom Bølingshavn og Korshavn har skrevet Skjæerhalden.
Skjærhalden Rorbuer fikk det svært travelt da undertegnede tipset Fredrikstad Blad om at rorbuene hadde gjennomført hadde brukt skrivemåten Skjerhalden. De rakk så vidt å rette feilen før åpningen medio juli 2004.  

Total forvirring: Forvirringen blir total om man forviller seg inn på hjemmesidene til Galleri Nor og finner alle de interessante bildene til fotografen Anders Beer Wilse tatt i 1907 og 1918. I kommentarene forekommer skrivemåtene Skjærhalden, Skjærhollen og Skjærhallen under ett og samme bilde. Andre gamle bilder. Eller hva med dette?
Det er heller ikke så enkelt for en utenforstående å forstå at adressen til Skjærhalden Rorbuer er 1680 Skjærhallen.
I våre lokalaviser gjøres det også feil. Demokraten bruker nesten bare skrivemåten Skjærhallen – særlig ser man det i store oppslagene. Fredrikstad blad har blitt betydelig flinkere etter et oppslag i samme avis 13. juli 2004. Men i småartikler og annonser dukker feilen opp igjen.

Hva betyr navnet: Professor Oluf Rygh (1833-1899), selve grunnleggeren av stednavnsforskningen i Norge, mener at det siste leddet kan komme av holl (uttales kort ”å”) norrønt for helling eller skråning og sikter kanskje til skjæra i bukten utenfor. Men det kan også tenkes skjær i betydning klippe som stikker opp av jorden.
I leksika står det at navnet Halden, som fra 1665 til 1928 het Fredrikshald, kommer av det norrøne ordet hall (holl) som betyr bakke, helling eller skråning. Stavemåten med d er dansk. Altså en klar parallell til navnet Skjærhalden.

Statens kartverk: Statens kartverk har forvaltningsansvar etter lov om stedsnavn. I Sentralt stedsnavnregister SSR er ca. 690 000 offisielle norske stedsnavn registrert. Alle navn som har vært i bruk før 1/7-1991 regnes som offisielle og kan brukes på for eksempel kart.
Skrivemåtene ”Skjærhollen”, Skjærhallen” og ”Skjærhalden” står alle i SSR og kan altså brukes offisielt. Resultatet er at vi nå har kart der alle skrivemåtene brukes. Det er ikke rart at de fleste kart i Norge bruker skrivemåter på stedsnavn i utakt med stedets lokalbefolkning.
Ellers står det om SSR at ”Opplysningene i registeret er offentlige. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter lov om stedsnavn og ført inn i SSR, skal skrivemåten brukes av alle offentlige organer. Alle som etter loven skal bruke stedsnavn i tjenesten, har plikt til å skaffe eg opplysninger om offisiell skrivemåte.”

Kommunal utredning: Sentraladministrasjonen i Hvaler kommune bestemte høsten 2006 å gjøre en utredning med hensyn til å bestemme en skrivemåte, som skal være den offisielle og riktige. En representant fra administrasjonen med interesse for lokalhistorie har fått i oppgave å forberede saken før den kan fremmes politisk. Det er nesten til å le av.  Forhåpentligvis vil kommunens politikere klare å samle seg om skrivemåten "Skjærhalden" slik som skiltet i kollen, Skjærhalden gjestehavn, Skjærhalden båtforening, Byggmakker Skjærhalden, Spar Skjærhalden, Kiwi Skjærhalden, Skjærhalden rorbuer, Skjærhalden havnefestival,  Skjærhalden legekontor, M/S Skjærhalden, Vertshuset Skjærhalden, Skjærhalden Bad, Skjærhalden Manufaktur, Skjærhalden Pizza, Skjærhalden Bygg, Skjærhalden Vel, skilt ved kirken, skilt ved Dalens plass, Oslofjordexpressen, Fredrikstad rutebiler, infokart osv.. Eller hva med kommunens egen administrasjon? Meg bekjent er det kun Posten som bruker "Skjærhallen". Lykke til med utredningen!

Beklager om noe av det som er skrevet ovenfor inneholder feil eller ikke er tilstrekkelig vitenskapelig bevist, men det finnes større problem å handskes med – også på Skjærhalden.

Per Jacobsen