Forord

Tja, hva skal man skrive i et forord egentlig?

Idéen til dette heftet kom etter et godt samarbeid i en praksisperiode hvor vi laget en del viser sammen. Intensjonen var da å lage et hefte med viser som hovedsaklig hadde en sammenheng med skolen, og som forhåpentligvis ville bli brukt der også. Skal vi være ærlige, er nok ikke resultatet blitt som tiltenkt, men vi håper at “verket” allikevel kan være av interesse. Visene er blitt notert ned med så enkle melodier og akkorder som mulig, slik at en ikke trenger å være ”proff” på gitaren for å kunne spille dem. Mange av visene blir framført med mye bruk av synkoper, men det kan være vanskelig å tilegne seg nye viser med slike ting i, så visene er blitt nedtegnet med dette i tankene. Enkelte av visene, f, eks, “Mobbevise”, ”Epleslangvise”, “Kjell og refleksbrikken” og ”Annerledes” kan brukes når disse emnene blir tatt opp i f.eks. heimstadlæretimene. “Mattevise” er derimot en typisk rocke-låt med bluenotes og det hele. Ellers inneholder heftet typiske barneviser og viser for litt eldre barn.

Vi kunne nok skrevet en kommentar til hver vise, men gidder ikke. Ta heller kontakt med en av oss. Nesten alle visene er blitt til i høsthalvåret i 1977, og flere skal det bli!

Til slutt vil vi bare få si at det står flere personer bak “verket”. I første rekke vil vi få takke Karin Johannessen for mange av de fine illustrasjonene. Ellers vil vi få rette en takk til rektor Einar Herikstad og kontorassistent Borghild Bergseth for deres velvillighet og hjelp til å få boka trykt. En takk skal også ordfører Lars Flesjø på Hvaler ha for tekstz på “En kjelke i veien”. ( Kanskje noen av dere også drar kjensel på melodien til “På loftet til bestefar”?)

Halden Lærerskole 3.3,1978.

Per Jacobsen og Hans Rosbach

Ei vise har overlevd

I 1997 gav Gyldendal Norsk Forlag ASA ut sangboka ”Sang for alle” i 24.000 eksemplarer. På side 135 står ei kjent vise som vi kalte ”Pip pip”, men som nå har fått navnet ”To søte mus” – selvsagt uten navn på opphavsnavn. Dette vil bli rettet opp i neste opplag. Etter å ha sendt en epost til forlaget vanket det både royalties og unnskyldninger.

Viseheftet ble solgt til studenter som senere ble lærere eller forskolelærere. Disse slo seg ned forskjellige steder i landet og brukte visene på sine arbeidsplasser. Således må visene ha blitt spredt rundt.