Bølingshavn

Bølingshavn tilhørte Hvaler kirke i 1397. Navnet har vært skrevet på ulike måter gjennom historien fra Byrdings Hompn, senere Bølishaffn, Børringshaffn 1611, Borrings Haffen 1616, Boring Hauffuenn 1642, Bølings Haven 1723, Bølingshavn 1732 av Byrðingshοfn; byrðingr m. = fraktefartøy, handelsfartøy, altså havn for slike fartøyer.

 
Bildet er tatt av fotograf Wilse i 1907

Brunsvik:
Gnr 2, bnr 2. Denne kirkeparten, som ligger mellom Store Rød og Ørdal, var 1603 tillagt degnen (klokkeren) til bolig etter kongebrev og ble lagt til gnr 2 Brekke. I årene 1611-63 ble den brukt under Sandbrekke. I 1616 er stedet brukt under Sandbrekke.
I 1651-52 var den klokkerens residens og hadde før vært fri for skatt, men i 1662 krevde fogden 3 merker smør og 1 skilling penger av Bølingshavn. I 1656 skyldte Peder Bølingshavn penger til sogneprest Niels Bruuns bo.
I 1664 bodde klokker Michel Hansen Brun her, og stedet har vel fått sitt senere navn Brunsvik etter ham. Han var født i Haderslev i 1593 og hadde før han ble klokker i Hvaler vært i det militæret og skolemester. Da han døde i 1670 78 år gammel, hadde han vært klokker i 25 år.
I 1732 kalles klokkerplassen Bølingshavn eller Brunsvig.
Fra 1670 til 1780 bodde forskjellige klokkere på klokkerplassen Bølingshavn/Brunsvik.
I 1780 ble klokkerboligen Brunsvik besiktiget og taksert. Jacob Larsen Ørdal overtok da etter avdøde Carl Friderich Barnholdt, lensmann 1769-76, klokker i 1777. En svært detaljert takst beskriver husene og gjerdene som dårlige. Våningshus, låve, fjøs og vedskjul er beskrevet.
Jacob Larsen, som også vært lensmann, ble klokker fra 1780 til sin død i 1809. Da var han 84 år.
Våren 1809 brant våningshus og uthus ned på Brunsvik. Husene ble bygget opp igjen av en ny klokker, Syver Pedersen som døde på Brunvik 1849. I 1819 er klokkerboligen ”tålelig” men trengte allerede neste år reparasjon og var i ”måtelig” tilstand. I 1821 var stuebygningen god, de øvrige hus var måtelige.
1849 overtok skipsfører Carl Christiansen (Barfod) Brunsvik. Han døde der i 1877. Skipsfører Søren Edvard Andreassen, som var gift med datteren til Carl Christiansen, Eleonore Sofie, overtok i 1883. Han solgte stedet videre i 1894 til Carl Petter Johansen, som døde i 1946 - også skipsfører. I 1924 tok familien Brunsvik som slektsnavn. Sønnen Karl Brunsvig ble kaptein og flyttet til New York under navnet Charles Brunswick. I 1956 solgte enken Marie Elise Brunsvik eiendommen for kr. 40.000 til feriested.
I 1895 ble bnr 4, Nordre Brunsvik fradelt bnr. 2. og året etter solgt til Søren Edvard Andreassen fra bnr 2 født 1842, død 1913. I 1904 solgte han eiendommen til sin datter Anna Adelie som flyttet til Brunsvik - først gift med Carl Johan Johannessen, siden med Petter Reinert Kock. Sønnen Kristian Sigurd Johannessen fra første ekteskap fikk skjøtet i 1917 fra sin mor. Etter hans død i 1936 gikk eiendommen over til hans halvsøsken Jens, Randi, Alf og Erling Kock. I 1938 overtok Alf Petter Kock sine søskens ¾ og solgte den i 1939 videre til  Aasta Blikstad, f. Ditlev-Simonsen fra Putten 21.4.   

Bølingshavn plass
Gnr 22, bnr 4. I 1664 ble det under Brunsvik nevnt en husmann eller strandsitter med navn  Torbiørn Søfrensen, 60 år, med sønnen Hans, 24 år og skomaker. I 1665 noteres Torbiørn Søfrensen under Ørdal. I 1723 ble Bølingshavn nevnt som en husmannsplass under gården Ørdal, gnr. 22 i Hvaler. Med tiden ble navnet Bølingshavn brukt på eiendommen Ørdal 22.4.
I 1842 ble plassene Bølingshavn og Puttekasa fradelt Ørdal og fikk bnr 4. Et stykke inngjerdet innmark og utmark var tillagt disse plassene. Sjøbuholmen fulgte med. Man kan lese ”at kjøper tillates sommerhavn for 2kyr i gårdens nordre utmark. Selger forbeholdt seg retten til å ta så mye sand i Bølingshavns utmark som han kunne føre bort i eget fartøy mot å gi en arbeidsdag årlig. Stedet ligger i bakket terreng med sand og leirblandet mold, 10 m o.h., 10 m fra nærmeste granne, ved hovedvei og dampskipsbrygge og har lang strandlinje. Våningshus bygd i 1842, restaurert 1917. Bryggerhus bygd i 1920, låve med fjøs 1910, uthus, bensinbod og melbod 1912, vedskjul, grisehus, hønsehus og butikkbygning 1930, båtbod 1935.” Hvaler bygdebok.
Det var Niels Vilhelm Jensen som i 1842 kjøpte plassen hvor han bygde seg et hus. Niels livnærte seg som fisker, men omkom i en kullseiling på fiske i 1871. Eiendommen ble overdratt enken Elen Catrine som var datter av Anders Jonassen Bølingshavnplass. De hadde 10 barn. I 1875 bodde enken her med den eldste sønnen Johan Peter Nielsen, som var rorkar, 2 døtre og 2 sønner. Enken forbeholdt seg borett til et værelse og avgiften av to tomter for sin levetid da hun i 1888 solgte stedet til Johan Peter, som fra 1896 antok navnet Bølingshavn. Johan traff senere Karen Andrine Mathisen fra Halden. I 1877 giftet de seg og flyttet samme år til Halden. I 1884 kom tilbake som tollrorkar og bosatte seg på Herføl med hustru og tre barn. Han bodde på Herføl fram til 1908. I 1891 leide og bodde lege Sofus Bernh. Stjernholm her. Johan og Karen fikk ytterligere 5 barn. I 1930 overtok sønnen Anders Edvard Nilsen f. 1883 skjøte fra sin far. Foreldrene fikk livsvarig borett og rett til brensel. I 1934 antok Anders navnet Bølingshavn etter bevilling. Anders som en periode var tollstedbestyrer døde på Pleiehjemmet i 1969.
I 1931 inngikk han kontrakt på 49 år med sin søster Anna Sofie Nilsen , som hadde en sjøbod på hans grunn. I 1935 ble fradelt bnr.31, og han avga samme år fri grunn over sin eiendom for anlegg av offentlig bygdevei Bølingshavn-Hasseli. Tomt nr. 4 og 5 ble festet 1949 og 1955.
Søsteren Anna Sofie Nilsen født 1893 flyttet til Fredrikstad i 1913 der hun giftet seg med Sigurd N. Wergeland. Anna Sofie arvet i 1969 bnr 4 etter sin bror.  

Bildet er tatt av fotograf Wilse i 1907

Skibholmen
Navn som forkommer er Skibbuholmen og Sjøbuholmen (?). I 1842 ble plassene Bølingshavn og Puttekasa fradelt Ørdal og fikk bnr 4. Et stykke inngjerdet innmark og utmark var tillagt disse plassene. Sjøbuholmen fulgte med d.e. Helmer Johannes Nielsen f. 1862, sønn av Niels Vilhelm Jensen fikk i 1887 arvefesteskjøte fra sin mor på Skibbuholmen for innfestingssum kr. 50 og årlig avgift kr. 0,40. Avled 1918.

Bryggen
I 1899 ble det inngått leiekontrakt med Fredriksstad-Hvaler D/S A/S på dampskipsbryggen i Bølingshavn i 10 år fra 1.1. 1900 mot årlig avgift kr. 25, samt fri reiser for eier og hustru , satt til verdi kr. 15. Denne kontrakt vedkom også bnr. 3. I 1935 ble bryggen fradelt bnr. 4 og løpenr 22/32. Var ekspropriert av Hvaler kommune.

Butikken
22/27 Bølingshavntangen, Tangen, senere Signal ble fradelt bnr 4 i 1930, er en fjelltomt og ligger ved Bølingshavnbryggen, 3 m o.h., 10 m fra nærmeste granne. Var i sin tid solgt som hustomt til Erik Jørgensen f. 1819. Han kom fra Skjeberg i 1842 som tjenestedreng. Bodde 1865 i Bølingshavn, i 1875 fisker og strandsitter, Bølingshavntangen.  D. 1879. I 1891 bodde enken her, var postbud og arbeider, med en ugift datter Andrine Kristine og dennes sønn Erik Svendsen. Erik giftet seg 1852 med Anne Kristine Jørgensen og sammen fikk de 5 barn. Erik Svendsen f. 1881 var seilmaker og sjømann og var på skipet ”Whitlieburn” av Tvedestrand som dro ut 12.12.1912 og forsvant på vei til Falmouth. Sønn av Svend Hansen fra Varteig og Andrine Kristine Eriksdatter f. 1852, d. 1930.
Arvingene fikk ved forlik 1930 eierrett til den del av tomten som ligger på oversiden av gangstien og fikk skjøte på tomten i 1931. Samme år solgte de til fiskehandler Ole Reinertsen, som i 1933 solgte til sin sønn Wiggo Storm Reinertsen f. 1912.  Han rev det gamle huset og bygde nytt 1933 og drev landhandleri der til han solgte 1962 til Hans Kristian Alfheim f. 1916, som 1967 overdro eiendommen til sin hustru Solveig Alfheim f. 1926. Hun drev landhandleri og bensinstasjon, og hadde en varebil, motorbåt og robåt.

Posthuset
22/32 Bølingstrand. Fradelt bnr. 3 i 1938. Er en fjelltomt og ligger ved Bølingshavnbryggen, 4 m o.h., 8 m fra nærmeste granne, har strandlinje og brygge. Grenser mot vest til sjøen, mot syd til bnr. 4, mot øst til veien fra Bølingshavn til Brødløstangen, langs en fjellbratt og derfra i sjøen. Lengden på tomten var 31 m , tverrmålet til sjøen på begge ender 13 m. Var opprinnelig tomt nr. 2 som Anders Ludvig Olsen fikk leiekontrakt på for 100 år 17.3.1903. Han hadde også rett til å bruke grunnen i sjøen utenfor tomten til anlegg av brygge. Han bygde 1903 husene her og drev landhandel og poståpneri her. I 1938 fikk han skjøte på eiendommen. Anders Ludvig Olsen f. 1859, d. 1943 var opprinnelig fra 25/27. Var styrmann 1885, skipsfører 1889, 1895, styrmann og fisker 1891, 1898 og senere landhandler i Bølingshavn. Giftet seg i 1884 med Julie Sofie datter av smed Henrik Ossawy. Sammen fikk de 5 barn. Den yngste sønnen Artur Johan Olsen f. 1898, d. 1965 overtok eiendommen i 1942. Han var installatør, tidligere sjømann. Han drev også poståpneri her og senere elektrisk butikk. Gift 1918 med Laura Kristine f. 1899. Sammen fikk 6 barn, alle ble døpt med navnet Ossawy og antok det som familienan. Eiendommen ble solgt ut av familien på begynnelsen av 1980-tallet.

Brødløsodden
Fjellheim, 22/17. Fradelt bnr 2 1907. Ligger ved Bølingshavn, på østsiden av Brødløsbukten. Thomas Christiansen forærte denne tomt, verdsatt til kr. 500, ved gavebrev 11.7.1907 til sine dattersønner Nils Ths., Einar og Conrad Stangeby, se 21/4, og sønnesønnen Thomas Herman Barfod (Randers) Christiansen, se bnr 2. Feriested.

Doktorboligen
Berglien, 22/10. Fradelt bnr. 3 1893. Skjøte 30.3.1900 for kr. 200 til Hvaler kommune til legebolig. I 1889 ble det opprettet en kommunelegepost i Hvaler. B.P. Stjernholm fra Sandefjord ble ansatt som den første kommunelegen og bodde i Bølingshavn, men søkte samme år til Tjøme som kommunelege.

Huldrefortelling fra Hvaler
Den eneste kjente huldrefortelling fra Hvaler skriver seg fra Putten og oppsto på 1850-tallet da Ella Christiansen, gift med reder Hans Lorens Christiansen (Barfod) bodde der. Ella var født på Ringsaker i 1793 og hadde vel tatt med seg huldretroen derfra. En gang hun ved høylys dag gikk over Buråsfjellene, møtte hun lang, tynn kvinne med skaut. Hun gikk og spant på håndtén og gjette noen vakre blådroplete kuer. Madamen syntes nok dette var rart, ”dette er jo våre fjell”, tenkte hun, og kommet et stykke forbi, snur hun seg for å se etter kvinnen. Da er alt vekk. I det samme kjenner hun en lukt av kokte poteter, som om noen hadde slått en stor potetgryte ut over fjellet. (”Barfod”).